- Roger Danielsen, der Autor dieses heutigen Zeitungs-Artikels, hat mir die Erlaubnis gegeben, seinen Text durch Google ins Deutsche zu übersetzen und hier reinzustellen. (Den untersten Absatz muss ich jeder selbst übersetzen, bekomme das irgendwie nicht hingefriemelt.)
- Bevor ich Roger fragte, habe ich schnell noch auf den Kalender geguckt, aber der 1. April ist noch weit ...
ANGELN - FREIZEITFISCHEN
- HEILBUTT
Hier ist das Geheimnis der besten Heilbuttangler
TÄGLICHER FÜHRER: - Es gibt viele andere Möglichkeiten, Heilbutt zu fischen als Heilbutt-Jigs mit Ölspray, aber es ist die unterhaltsamste Art. Es sind offenbar die Duftstoffe im Ölspray, die dafür sorgen. Der Jig bekommt im Meer wahrscheinlich auch etwas Glanz. Aber wenn man kein Heilbutt ist, ist es nicht so einfach, genau zu wissen, was einen anzieht, sagt Svein Henriksen von Verktøy & Maskin in Narvik. Foto: Roger Danielsen
Öffnen Sie die Share-Buttons für den Artikel
28.08.23 00:15
Witz oder Tatsache? Eines der Angelwerkzeuge, um Heilbutt an den Haken zu bekommen, ist ein wasserfestes Ölspray, das eigentlich zum Schmieren und Schützen mechanischer Verbindungen im Salzwasser verwendet wird.
Für Abonnenten
NORDLAND
(Forward) Geschäftsführer Svein Henriksen von Verktøy & Maskin in Narvik ist sich in seinem Fall sicher, ob die etwas besondere Zutat den Heilbutt dazu verleitet, in den Haken zu beißen.
- Es klingt wie eine Raubgeschichte, ist aber tatsächlich gut bewiesen. Auf jeden Fall ist es zehn Jahre her, seit ich zum ersten Mal davon gehört habe, das sind also alte Nachrichten. Es ist nichts, was man selbst herausfindet, man muss es von jemandem hören. „Ich habe es das erste Mal von einem Reisenden gehört und danach von unzähligen Fischern“, verrät Svein Henriksen.
FAST I TROEN: – Ja, jeg må si at jeg har tro på det. Jeg har latt meg overbevise om at det stemmer, sier daglig leder Svein Henriksen ved Verktøy & Maskin i Narvik. Her står han foran utstillingen av kveite-jigger – gummiaktige naturtro små fiskesluker med kroker på, gjerne for bruk på fiskestang. De må før bruk dusjes med CRC 6-66 – som egentlig ikke er ment for bruk som fiskeredskap. Foto: Roger Danielsen FREMOVER
CRC 6–66
Salg av havfiskeutstyr utgjør bare en liten del av varesortimentet til Verktøy & maskin i Fagernesveien. Spesielt i sommermånedene utgjør dette en større del av omsetningen. Det handler ikke bare om sluker, kroker, fiskestenger, snører, høtter, ausekar, årer og så videre.
Det mest populære er de såkalte kveite-jiggene – gummiaktige naturtro små fiskesluker med kroker på, gjerne for bruk på fiskestang. De må før bruk dusjes med CRC 6–66 – som egentlig ikke er ment for bruk som fiskeredskap. Det er et universalmiddel for beskyttelse av metaller og malte flater som er utsatt for vann, fukt og saltholdig luft. Stoffet danner en tynn, klar, usynlig film som fortrenger vann og fukt, smører, rengjør og beskytter mot korrosjon.
– Ingen tvil om at kveita tiltrekkes av fettstoffene
– Den artigste måten å fiske på
– Det er mange andre måter å fiske kveite på enn kveite-jigg med oljespray, men det er den artigste måten. Det er visstnok luktstoffene i oljesprayen som gjør susen. Jiggen får sikkert også litt glans i havet. Men når man ikke er kveite, så er det ikke så lett å vite nøyaktig hva det er som lokker, legger den daglige lederen til. Han sier videre at sprayboksene ryr ut i stort tempo fra butikken.
– Det er noe vi alltid må ha i hyllene. Det går såpass fort ut at vi må være våkne for å ikke gå tom. Og det er til fiskeformål vi først og fremst selger 6-66, forteller Svein Henriksen og tilføyer:
– Men det er noe med miljøhensyn, man skal jo ikke oppfordre fiskere til å sprute olje i havet. Men jeg kan si så mye at jeg vet at folk har gjort det – og gjør det – og det har visstnok en positiv effekt på fangsten.
Havforskningsinstituttet
Den daglige lederen forteller at det fiskes mye kveite i Narvik-området. Det vanlige har vært å bruke kveiteva – ei slags line med kroker som må egnes.
– Det går også mye i fortømmer med klips som du bare hekter på lina. De har den fordelen at du kan klipse dem av når fangsten er kommet i båten, sånn at det ikke er fare for at du blir hektet fast om storkveita skulle bestemme seg for å gå ned og du ikke klarer å holde ho igjen, sier han.
FISKEUTSTYR: I denne hylla er ikke fiskeutstyr det første man tenker på, men midt på bildet står det – CRC 6-66. Verktøy & Maskin fikk inn en ny forsyning sist tirsdag etter å ha gått tom. Den tradisjonelle 5-56 kan også brukes, men 6-66 er en marinevariant som vil holde lenger før den vaskes av i sjøvann. Foto: Roger Danielsen
Fremover har vært i kontakt med Havforskningsinstituttet for å få etterprøvd om CRC 6–66 er vanlig å ha liggende i fiskeveska for å fiske kveite.
– Det var helt nytt for meg. Dette er kanskje noe vi må gjøre forsøk på. Det har vært gjort forsøk på å lage luktstoffer til kommersielt bruk, men ikke noe sånt som dette, sier forsker Erik Berg i avdeling for dypvannsfisker og bruskfisker ved Havforskningsinstituttet.
– Tok en Tarzan
Svein Henriksen har opp gjennom årene fått servert mange kveitehistorier i butikken. En av dem handlet om en kar som hadde fått besøk av en søring som aldri hadde vært på havet. Og han fikk seg en opplevelse av de virkelig sjeldne. De to dro ut for å fiske kveite. Og så fikk de napp, men den 72 kilo tunge kveita sleit seg løs.
– Spørsmålet da blir jo hvordan det er mulig å vite vekta på kveita, humrer den daglige lederen og legger til:
– Men søringen tok en Tarzan. Han oppet uti med kniv og fikk tatt livet av kveita før den klarte å svømme unna ...
Den største beinfisken
Atlantisk kveite er den største beinfisken i våre farvann. Den har grå øye-side og hvit blindside, og det er usikkert hvor stor den kan bli. Det har blitt fanget kveiteeksemplarer på 350 kilo og 3,60 meter.
Kveiten har en levetid på opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene.
Tidligere ble store individ sett på med mystikk, de ble ikke brukt til menneskeføde og ble aldri omtalt med sitt rette navn. Heller ikke i dag bør vi spise mye av de største individene (over 40 kilo). Kjøttet kan være grovt og gjerne litt tørt, og på grunn av den høye alderen kan stor kveite samle opp miljøgifter.
Kveita er stedbunden og gyter ofte innenfor et svært begrenset område. Hunnen gyter opptil 7 millioner egg (3,0–3,5 mm) på eller nær bunnen. Eggene stiger oppover og klekker etter ca. 18 døgn. Larvene er 6,5–7 mm lange. Når kveita samler seg i gytegropene på gytefeltene, er de et lett bytte for fiskere. En garnlenke på tvers av et slikt felt kan gjøre uopprettelig skade.
På grunn av høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper, er det derfor innført en rekke begrensninger i fisket i gyteperioden. Effektive tiltak for å sikre at bestanden kommer opp på et bærekraftig nivå, krever detaljert kunnskap om bl.a. artens/populasjonenes utbredelse, vandringsmønster og gyteatferd.
Vi vet dessverre svært lite om kveita sin biologi og utbredelse, særlig gyteatferd og larvedrift. Kveitelarver har bare blitt observert to ganger i naturen, i Sørøysundet i Finnmark (1984) og i Skagerrak (1992).
Latinsk navn: Hippoglossus hippoglossus
Andre norske navn: Hellefisk, helleflyndre, kvitkveite
Familie: Pleuronectidae (flyndrefamilien)
Maksimal størrelse: Over 3,5 m og nærmere 300 kilo (hunn). Hannene blir opptil 50 kilo
Levetid: Opptil 60 år. Hunnene blir betydelig eldre enn hannene
Leveområde: Unge kveiter lever på kysten på relativt grunt vann, store kveiter finnes både i fjorder og til havs
Utbredelse: Begge sider av Nord-Atlanteren og tallrik utenfor Newfoundland og Labrador. Finnes fra Cape Cod (USA) til nordover vestkysten av Grønland, i belte fra Øst-Grønland og Island over Svalbard til Novaja Semlja og sør mot Biscaya
Gyteområde: På 300–700 m dyp i groper på fiskebankene langs kysten eller i fjordene
Gytetid: Fra desember til mars
Føde: Utpreget rovfisk som spiser både bunnfisk og pelagiske arter som sild, lodde og blekksprut
Kilde: Havforskningsinstituttet
